Å lade batteriene
Av Ingebjørg Midsem Dahl
Det finnes flere former for energi og ved å bruke disse på lure måter kan man få mer ut av kreftene sine. I en artikkel i «The CFIDS Chronicle» i 2000 skriver treningsfysiologen Staci Stevens om de fire energiformene: fysisk, mental, sosial og følelsesmessig/åndelig energi. Fysisk energi handler om bevegelse. Aktiviteter der man går, står eller rører på kroppen krever fysisk energi. Mental energi bruker man når aktiviteten krever konsentrasjon, eksempelvis når man ser på tv eller leser en bok. Sosial energi handler om å omgås og snakke med andre mennesker. Stevens nevner også at man bruker sosial energi når man er tilskuer ved et sportsarrangement. Følelsesmessig energi bruker man når man mestrer sykdommen, under religionsutøvelse og når man takler stressende begivenheter og andre situasjoner som vekker følelser. Hver av energitypene har sin egen form for utmattelse som kommer når batteriene begynner å bli tomme. Med litt øvelse kan man lære å kjenne forskjell på dem. Da blir det lettere å velge riktig strategi for lading av batteriene.
Forskjellig batterilading
De forskjellige energibatteriene lades på forskjellig måte. De fysiske, mentale og sosiale batteriene har det til felles at de lades ved hjelp av hvile. Når man er sliten etter å ha vært sosial en lang stund, kan man ikke lade batteriene ved å snakke videre. Er man sliten i beina etter å ha gått for langt, kan man heller ikke lade dem opp ved å gå videre. De følelsesmessige batteriene er annerledes ved at de kan lades ved hjelp av aktivitet. Noen aktiviteter tapper oss ned følelsesmessig, mens andre lader oss opp. De fleste opplever at en koselig telefonsamtale med en god venn kvikker dem opp følelsesmessig, også selv om de kanskje blir slitne i både hode, munnen og hånden av å lytte, snakke og holde telefonrøret. Motsatt kan et møte med en ubehagelig saksbehandler tappe en fullstendig ned følelsesmessig, selv om møtet kanskje var kortere enn den koselige telefonsamtalen. Hvile kan være nødvendig også etter følelsesmessige aktiviteter, spesielt dersom man har opplevd sterke følelser. En virkelig god nyhet krever følelsesmessig energi, også selv om den på mange måter gir energi. Selv om de følelsesmessige batteriene lades på en litt annen måte enn de andre, er mange av strategiene for batterilading likevel omtrent de samme.
Veksling
En av de viktigste strategiene for å lade opp batteriene er å veksle mellom aktiviteter som krever forskjellig typer energi. Friske mennesker kan lade de fysiske batteriene mens de gjør stillesittende mentale og sosiale aktiviteter. De mentale og sosiale batteriene kan de lade mens de gjør noe rent fysisk, for eksempel å løpe en tur. Når man har ME er det vanligvis nødvendig med en del ren hvile også, men man kan gjerne redusere behovet for hvile en del ved å veksle mellom aktiviteter som krever forskjellige energiformer. Hvis man kan være oppe en stund, er det ofte mindre anstrengende å gjøre flere korte aktiviteter som krever forskjellige energityper, enn å gjøre den samme aktiviteten lenge. Man kan for eksempel gjøre noe mentalt som å se halvparten av et avsnitt av en tv-serie, og deretter gjøre noe fysisk som å rydde litt, etterfulgt av noe sosialt som en kort telefonsamtale. Etter en hvilepause kan man se resten av tv-serien. Man kan bruke det samme prinsippet dersom man må hvile mellom hver aktivitet. Kroppen trenger allsidighet. Tommelfingerregelen er at det er bedre å bruke litt av alle energitypene, enn å bruke mye av én og ingenting av de andre. Ved allsidig bruk av energireservene kan man vanligvis unngå problemer som å miste muskelmasse fordi man bruker kroppen for lite eller å være konstant gåen i hodet fordi man bruker kroppen så mye at det ikke er krefter igjen til å tenke også. Tilsvarende kan alvorlig ensomhet også forebygges ved å sørge for at noe av energien går til givende sosial kontakt.
Veksling ved bruk av følelsesmessig energi
En effektiv måte å lade de følelsesmessige batteriene på er å veksle mellom aktiviteter som tapper en ned følelsesmessig og aktiviteter som lader de følelsesmessige batteriene. Hvis man bare gjør arbeidspregede ting hele tiden, vil følelsesbatteriene etter hvert tappes lengre og lengre ned. Legger man derimot inn koselig, lystbetonte aktiviteter lades de følelsesmessige batteriene opp igjen i løpet av dagen. Helst bør man forsøke å legge det opp slik at man får slike økter med batterilading flere ganger om dagen. Hvis man én dag er nøtt til å bruke alle kreftene på en eller flere aktiviteter som tapper en ned følelsesmessig, kan man veie opp for dette ved å prioritere aktiviteter som lader en opp igjen dagen etter. En ung engelsk kvinne med ME fortalte at legen hennes hadde foreslått at hun laget to lister; én med arbeidspregede aktiviteter og én med koselige, lystbetonte aktiviteter. Hver gang hun hadde gjort en ting fra den ene lista skulle hun gjøre noe fra den andre. Den skotsk-guyanske ME-legen Darrel Ho-Yen har erfart at bevisst lading av de følelsesmessige batteriene når en kjenner at de begynner å tappes ned, er en effektiv måte å forebygge depresjon på. Han lærer pasientene sine å lage en eske med ting som kan lade de følelsesmessige batteriene på dårlige dager. I esken kan man legge morsomme videoer, bøker, lydbøker, tegneserier, bilder, eller album med gode minner og liknende. Dr Darrel Ho-Yens sier: «Når pasientene prøver dette, sier de at det virker. De sier ofte «Dette er så enkelt» eller «Jeg fatter ikke hvorfor jeg ikke gjorde det før!». Den store utfordringen ved ME er at aktiviteter som lader oss opp følelsesmessig vanligvis tapper oss ned enten fysisk, mentalt, sosialt eller alle tre på én gang. Overdoserer vi forsøket på å lade de følelsesmessige batteriene, kan vi altså tappe de andre batteriene altfor langt ned. For å unngå dette trenger vi aktivitetsavpassing.
Aktivitetsavpassing
Aktivitetsavpassing er en metode for mestring av lavt fysisk, mentalt og sosialt energinivå. Den handler om å lære å gjenkjenne kroppens grenser og å holde seg innenfor dem. Gjør man dette systematisk, opplever de fleste med ME at grensene langsomt vider seg ut. Man må respektere grensene både i enkeltaktiviteter, i løpet av dagen og i lengre perioder som uker og måneder. Ved strengt definert nevrologisk ME er symptomnivået ikke stabilt, men blir gradvis verre når aktivitetene går utover en viss grense. Symptomene som dukker opp under aktivitet er derfor varsler. Man bør stoppe ved det første varslet, eller helst litt før. Får man konsentrasjonsproblemer og hodepine femten minutter inne i et tv-program, kan man stoppe etter ti minutter, ta en hvilepause, og så gjøre noe annet etterpå. Er man utslitt etter en tre-timers handletur, kan man stoppe etter én time og se om det går bedre. Man må lære å holde symptomene på et stabilt, lavt nivå. De blir ikke nødvendigvis borte, spesielt ikke i begynnelsen eller hvis man har alvorlig ME, men aktivitetsavpassing pleier å døyve symptomene nok til at hverdagen blir enklere. Aktivitetsavpassing krever mye eksperimentering, prøving og feiling, og i begynnelsen vil man ofte føle at man ikke får det til. Det tar tid å finne ut hva kroppen tåler. Ett triks er å ta utgangspunkt i hva man greier på en dårlig dag. Så kan man dele opp og flytte rundt på aktivitetene slik at man opplever god veksling mellom forskjellige energiformer og hvile. Lite og ofte er bedre enn mye og sjelden. Holder man seg til en slik fleksibel rutine selv på gode dager, pleier man å oppleve at svingningene jevner seg ut og grensene utvider seg slik at man føler seg langsomt bedre. Når bedringen er i gang kan man øke aktivitetsnivået svært langsomt og kontrollert. Aktivitetsavpassing er ikke et treningsprogram. Man må fortsette å holde seg innenfor grensene sine, også i en bedringsfase. Det kan forebygge mange tilbakefall. Jeg har skrevet en del annet materiale om aktivitetsavpassing der jeg går vesentlig dypere ned i stoffet. Siden de fleste trenger flere opplysninger enn en kort oppsummering som denne for å få til aktivitetsavpassing, anbefaler jeg at man leser dette.
Energiøkonomisering
Energiøkonomisering handler om å finne mindre anstrengende måter å utføre aktiviteter på slik at man får mer ut av kreftene sine. Jo flere typer energi en bestemt aktivitet krever, desto mer anstrengende er den. Å ha besøk av en venn er mindre anstrengende hvis begge ligger på sofaen og snakker, fremfor å stå og snakke på kjøkkenet. Da blir aktiviteten nemlig bare sosial, i stedet for å være både fysisk og sosial. Tilsvarende er det mindre anstrengende å spasere litt i en stille hage, enn å gå gjennom et kjøpesenter på en travel lørdag der man blir bombardert av sanseinntrykk. Å gjøre én ting om gangen, for eksempel enten å høre på musikk eller å gå tur, men ikke begge deler samtidig, er en viktig del av energiøkonomisering. Andre eksempler på energiøkonomisering er å finne mest mulig behagelig arbeidsstilling, plassere alt man trenger innenfor rekkevidde og å fjerne bakgrunnsstøy og andre ting som distraherer. Også den følelsesmessige belastingen ved en aktivitet kan reduseres. Noen ganger kan man fjerne den helt, for eksempel ved å dra på handletur alene i stedet for å gjøre det sammen med en venninne som er vanskelig og pleier å krangle. Andre ganger kan man spare følelsesmessig energi ved å tenke gjennom på forhånd hva man vil si og gjøre. Man kan også ta med seg en ledsager som man har et godt forhold til og som kan støtte en underveis. Dette er spesielt effektivt hvis man på forhånd har diskutert strategien for hva man vil si eller gjøre, slik at begge kan trekke i samme retning.
Hvile
Hvile er kanskje den mest opplagte måten å lade batteriene på. De fleste med ME har godt av å legge inn noen pauser med total hvile hver dag, men det varierer sterkt hvor mye man trenger. I den friskere enden av ME-spekteret, kan fem minutter i timen være det som trengs for å holde energinivået dagen i gjennom. Andre trenger langt mer hvile. Det er lurt å lage en rutine med faste hvilepauser som man tar selv på gode dager. Vær oppmerksom på at mange og lange hvilepauser kan være et tegn på at aktivitetsperiodene er for lange og anstrengende. Bruker man de andre teknikkene som er nevnt i denne artikkelen, kan man ofte greie seg med mindre hvile og likevel føle seg bedre. Personer som er sengeliggende pleier likevel å ha et stort behov for total hvile. Vær oppmerksom på at man får lite ut av hvilepausene hvis man ligger og kverner rundt vanskelig emner. Man kan faktisk risikere at slike hvilepauser er mer anstrengende enn å utføre en koselig, lite krevende aktivitet. Det er lettere å få noe ut av hvilen hvis man bestemmer seg for at hvile er en nyttig aktivitet som kroppen trenger, i stedet for å være bortkastet tid. I tillegg hjelper det å skru tankene over på koselige dagdrømmer hver gang man begynner å tenke på noe vanskelig. Avspenningsteknikker gjør vanligvis at man får mer ut av hvilen fordi hvilen blir dypere. Avspenning er spesielt nyttig fordi den lader alle de fire energibatteriene på én gang, også de følelsesmessige batteriene. I mange avspenningsøvelser blir man bedt om å forestille seg at man befinner seg et vakkert sted, for eksempel at man soler seg på en strand eller går tur i fjellet. Dette er en måte å få gode opplevelser på uten å måtte gjøre noe, noe som er spesielt nyttig for folk som er svært alvorlig syke. Man får rett og slett en pause fra sykdommen. I andre avspenningsøvelser gjentar man inni hodet bekreftende setninger. Man starter kanskje med noe som gjør en avslappet, slik som «Jeg er rolig og avslappet». Senere kan man skifte over til andre setninger, som «Jeg er verdt noe», eller «Jeg er sterk, men jeg vet at ingen trenger å være sterke hele tiden». Slike setninger kan få tankene vekk fra negative tanker og kan bedre selvfølelsen. Det tar tid å lære avspenning, men for de fleste er det verdt innsatsen. For tiden er det lett å få tak i bøker og CD-er med instruksjoner.
Batterilading på lang sikt
Når man bruker aktivitetsavpassing, veksling, energiøkonomisering og hvile til å lade de fysiske, mentale og sosiale batteriene, pleier sykdommen å falle mer til ro slik at den blir lettere å leve med. På lang sikt opplever de fleste at grensene for hva man tåler gradvis utvides. Det varierer sterkt hvor lang tid dette tar og hvor mye bedre folk blir, men selv folk som har vært svært syke i mange år kan oppleve vesentlig bedring. Lading av de følelsesmessige batteriene forebygger depresjon og gir mulighet til glede og tilfredshet i hverdagen. Til sammen legger lading av de fire batteriene grunnlaget for et godt liv med ME.
Kildehenvisning: Sitatet fra Dr Darrel Ho-Yen er fra artikkelen “How to: Float (and not Drown)” fra TYMES Magazine, nummer 31, vinteren 2000.
© Ingebjørg Midsem Dahl 2014
Tillatelse til å trykke eller oversette denne artikkelen kan innhentes forfatteren, som kan kontaktes på: [email protected]
Hvis noen ønsker å lage lenker til denne artikkelen, er de velkomne til det.
Forskjellig batterilading
De forskjellige energibatteriene lades på forskjellig måte. De fysiske, mentale og sosiale batteriene har det til felles at de lades ved hjelp av hvile. Når man er sliten etter å ha vært sosial en lang stund, kan man ikke lade batteriene ved å snakke videre. Er man sliten i beina etter å ha gått for langt, kan man heller ikke lade dem opp ved å gå videre. De følelsesmessige batteriene er annerledes ved at de kan lades ved hjelp av aktivitet. Noen aktiviteter tapper oss ned følelsesmessig, mens andre lader oss opp. De fleste opplever at en koselig telefonsamtale med en god venn kvikker dem opp følelsesmessig, også selv om de kanskje blir slitne i både hode, munnen og hånden av å lytte, snakke og holde telefonrøret. Motsatt kan et møte med en ubehagelig saksbehandler tappe en fullstendig ned følelsesmessig, selv om møtet kanskje var kortere enn den koselige telefonsamtalen. Hvile kan være nødvendig også etter følelsesmessige aktiviteter, spesielt dersom man har opplevd sterke følelser. En virkelig god nyhet krever følelsesmessig energi, også selv om den på mange måter gir energi. Selv om de følelsesmessige batteriene lades på en litt annen måte enn de andre, er mange av strategiene for batterilading likevel omtrent de samme.
Veksling
En av de viktigste strategiene for å lade opp batteriene er å veksle mellom aktiviteter som krever forskjellig typer energi. Friske mennesker kan lade de fysiske batteriene mens de gjør stillesittende mentale og sosiale aktiviteter. De mentale og sosiale batteriene kan de lade mens de gjør noe rent fysisk, for eksempel å løpe en tur. Når man har ME er det vanligvis nødvendig med en del ren hvile også, men man kan gjerne redusere behovet for hvile en del ved å veksle mellom aktiviteter som krever forskjellige energiformer. Hvis man kan være oppe en stund, er det ofte mindre anstrengende å gjøre flere korte aktiviteter som krever forskjellige energityper, enn å gjøre den samme aktiviteten lenge. Man kan for eksempel gjøre noe mentalt som å se halvparten av et avsnitt av en tv-serie, og deretter gjøre noe fysisk som å rydde litt, etterfulgt av noe sosialt som en kort telefonsamtale. Etter en hvilepause kan man se resten av tv-serien. Man kan bruke det samme prinsippet dersom man må hvile mellom hver aktivitet. Kroppen trenger allsidighet. Tommelfingerregelen er at det er bedre å bruke litt av alle energitypene, enn å bruke mye av én og ingenting av de andre. Ved allsidig bruk av energireservene kan man vanligvis unngå problemer som å miste muskelmasse fordi man bruker kroppen for lite eller å være konstant gåen i hodet fordi man bruker kroppen så mye at det ikke er krefter igjen til å tenke også. Tilsvarende kan alvorlig ensomhet også forebygges ved å sørge for at noe av energien går til givende sosial kontakt.
Veksling ved bruk av følelsesmessig energi
En effektiv måte å lade de følelsesmessige batteriene på er å veksle mellom aktiviteter som tapper en ned følelsesmessig og aktiviteter som lader de følelsesmessige batteriene. Hvis man bare gjør arbeidspregede ting hele tiden, vil følelsesbatteriene etter hvert tappes lengre og lengre ned. Legger man derimot inn koselig, lystbetonte aktiviteter lades de følelsesmessige batteriene opp igjen i løpet av dagen. Helst bør man forsøke å legge det opp slik at man får slike økter med batterilading flere ganger om dagen. Hvis man én dag er nøtt til å bruke alle kreftene på en eller flere aktiviteter som tapper en ned følelsesmessig, kan man veie opp for dette ved å prioritere aktiviteter som lader en opp igjen dagen etter. En ung engelsk kvinne med ME fortalte at legen hennes hadde foreslått at hun laget to lister; én med arbeidspregede aktiviteter og én med koselige, lystbetonte aktiviteter. Hver gang hun hadde gjort en ting fra den ene lista skulle hun gjøre noe fra den andre. Den skotsk-guyanske ME-legen Darrel Ho-Yen har erfart at bevisst lading av de følelsesmessige batteriene når en kjenner at de begynner å tappes ned, er en effektiv måte å forebygge depresjon på. Han lærer pasientene sine å lage en eske med ting som kan lade de følelsesmessige batteriene på dårlige dager. I esken kan man legge morsomme videoer, bøker, lydbøker, tegneserier, bilder, eller album med gode minner og liknende. Dr Darrel Ho-Yens sier: «Når pasientene prøver dette, sier de at det virker. De sier ofte «Dette er så enkelt» eller «Jeg fatter ikke hvorfor jeg ikke gjorde det før!». Den store utfordringen ved ME er at aktiviteter som lader oss opp følelsesmessig vanligvis tapper oss ned enten fysisk, mentalt, sosialt eller alle tre på én gang. Overdoserer vi forsøket på å lade de følelsesmessige batteriene, kan vi altså tappe de andre batteriene altfor langt ned. For å unngå dette trenger vi aktivitetsavpassing.
Aktivitetsavpassing
Aktivitetsavpassing er en metode for mestring av lavt fysisk, mentalt og sosialt energinivå. Den handler om å lære å gjenkjenne kroppens grenser og å holde seg innenfor dem. Gjør man dette systematisk, opplever de fleste med ME at grensene langsomt vider seg ut. Man må respektere grensene både i enkeltaktiviteter, i løpet av dagen og i lengre perioder som uker og måneder. Ved strengt definert nevrologisk ME er symptomnivået ikke stabilt, men blir gradvis verre når aktivitetene går utover en viss grense. Symptomene som dukker opp under aktivitet er derfor varsler. Man bør stoppe ved det første varslet, eller helst litt før. Får man konsentrasjonsproblemer og hodepine femten minutter inne i et tv-program, kan man stoppe etter ti minutter, ta en hvilepause, og så gjøre noe annet etterpå. Er man utslitt etter en tre-timers handletur, kan man stoppe etter én time og se om det går bedre. Man må lære å holde symptomene på et stabilt, lavt nivå. De blir ikke nødvendigvis borte, spesielt ikke i begynnelsen eller hvis man har alvorlig ME, men aktivitetsavpassing pleier å døyve symptomene nok til at hverdagen blir enklere. Aktivitetsavpassing krever mye eksperimentering, prøving og feiling, og i begynnelsen vil man ofte føle at man ikke får det til. Det tar tid å finne ut hva kroppen tåler. Ett triks er å ta utgangspunkt i hva man greier på en dårlig dag. Så kan man dele opp og flytte rundt på aktivitetene slik at man opplever god veksling mellom forskjellige energiformer og hvile. Lite og ofte er bedre enn mye og sjelden. Holder man seg til en slik fleksibel rutine selv på gode dager, pleier man å oppleve at svingningene jevner seg ut og grensene utvider seg slik at man føler seg langsomt bedre. Når bedringen er i gang kan man øke aktivitetsnivået svært langsomt og kontrollert. Aktivitetsavpassing er ikke et treningsprogram. Man må fortsette å holde seg innenfor grensene sine, også i en bedringsfase. Det kan forebygge mange tilbakefall. Jeg har skrevet en del annet materiale om aktivitetsavpassing der jeg går vesentlig dypere ned i stoffet. Siden de fleste trenger flere opplysninger enn en kort oppsummering som denne for å få til aktivitetsavpassing, anbefaler jeg at man leser dette.
Energiøkonomisering
Energiøkonomisering handler om å finne mindre anstrengende måter å utføre aktiviteter på slik at man får mer ut av kreftene sine. Jo flere typer energi en bestemt aktivitet krever, desto mer anstrengende er den. Å ha besøk av en venn er mindre anstrengende hvis begge ligger på sofaen og snakker, fremfor å stå og snakke på kjøkkenet. Da blir aktiviteten nemlig bare sosial, i stedet for å være både fysisk og sosial. Tilsvarende er det mindre anstrengende å spasere litt i en stille hage, enn å gå gjennom et kjøpesenter på en travel lørdag der man blir bombardert av sanseinntrykk. Å gjøre én ting om gangen, for eksempel enten å høre på musikk eller å gå tur, men ikke begge deler samtidig, er en viktig del av energiøkonomisering. Andre eksempler på energiøkonomisering er å finne mest mulig behagelig arbeidsstilling, plassere alt man trenger innenfor rekkevidde og å fjerne bakgrunnsstøy og andre ting som distraherer. Også den følelsesmessige belastingen ved en aktivitet kan reduseres. Noen ganger kan man fjerne den helt, for eksempel ved å dra på handletur alene i stedet for å gjøre det sammen med en venninne som er vanskelig og pleier å krangle. Andre ganger kan man spare følelsesmessig energi ved å tenke gjennom på forhånd hva man vil si og gjøre. Man kan også ta med seg en ledsager som man har et godt forhold til og som kan støtte en underveis. Dette er spesielt effektivt hvis man på forhånd har diskutert strategien for hva man vil si eller gjøre, slik at begge kan trekke i samme retning.
Hvile
Hvile er kanskje den mest opplagte måten å lade batteriene på. De fleste med ME har godt av å legge inn noen pauser med total hvile hver dag, men det varierer sterkt hvor mye man trenger. I den friskere enden av ME-spekteret, kan fem minutter i timen være det som trengs for å holde energinivået dagen i gjennom. Andre trenger langt mer hvile. Det er lurt å lage en rutine med faste hvilepauser som man tar selv på gode dager. Vær oppmerksom på at mange og lange hvilepauser kan være et tegn på at aktivitetsperiodene er for lange og anstrengende. Bruker man de andre teknikkene som er nevnt i denne artikkelen, kan man ofte greie seg med mindre hvile og likevel føle seg bedre. Personer som er sengeliggende pleier likevel å ha et stort behov for total hvile. Vær oppmerksom på at man får lite ut av hvilepausene hvis man ligger og kverner rundt vanskelig emner. Man kan faktisk risikere at slike hvilepauser er mer anstrengende enn å utføre en koselig, lite krevende aktivitet. Det er lettere å få noe ut av hvilen hvis man bestemmer seg for at hvile er en nyttig aktivitet som kroppen trenger, i stedet for å være bortkastet tid. I tillegg hjelper det å skru tankene over på koselige dagdrømmer hver gang man begynner å tenke på noe vanskelig. Avspenningsteknikker gjør vanligvis at man får mer ut av hvilen fordi hvilen blir dypere. Avspenning er spesielt nyttig fordi den lader alle de fire energibatteriene på én gang, også de følelsesmessige batteriene. I mange avspenningsøvelser blir man bedt om å forestille seg at man befinner seg et vakkert sted, for eksempel at man soler seg på en strand eller går tur i fjellet. Dette er en måte å få gode opplevelser på uten å måtte gjøre noe, noe som er spesielt nyttig for folk som er svært alvorlig syke. Man får rett og slett en pause fra sykdommen. I andre avspenningsøvelser gjentar man inni hodet bekreftende setninger. Man starter kanskje med noe som gjør en avslappet, slik som «Jeg er rolig og avslappet». Senere kan man skifte over til andre setninger, som «Jeg er verdt noe», eller «Jeg er sterk, men jeg vet at ingen trenger å være sterke hele tiden». Slike setninger kan få tankene vekk fra negative tanker og kan bedre selvfølelsen. Det tar tid å lære avspenning, men for de fleste er det verdt innsatsen. For tiden er det lett å få tak i bøker og CD-er med instruksjoner.
Batterilading på lang sikt
Når man bruker aktivitetsavpassing, veksling, energiøkonomisering og hvile til å lade de fysiske, mentale og sosiale batteriene, pleier sykdommen å falle mer til ro slik at den blir lettere å leve med. På lang sikt opplever de fleste at grensene for hva man tåler gradvis utvides. Det varierer sterkt hvor lang tid dette tar og hvor mye bedre folk blir, men selv folk som har vært svært syke i mange år kan oppleve vesentlig bedring. Lading av de følelsesmessige batteriene forebygger depresjon og gir mulighet til glede og tilfredshet i hverdagen. Til sammen legger lading av de fire batteriene grunnlaget for et godt liv med ME.
Kildehenvisning: Sitatet fra Dr Darrel Ho-Yen er fra artikkelen “How to: Float (and not Drown)” fra TYMES Magazine, nummer 31, vinteren 2000.
© Ingebjørg Midsem Dahl 2014
Tillatelse til å trykke eller oversette denne artikkelen kan innhentes forfatteren, som kan kontaktes på: [email protected]
Hvis noen ønsker å lage lenker til denne artikkelen, er de velkomne til det.
